Notater

Ludvig Blichfeldt 24 Ugift tømmermand n. 198 Kjøbenhavn

Ludvig var udygtig og til besvær for familien. Han rejste til Australien, men kom snart hjem.

Lydia har gået i Sjørslev Skole. Hun virkede som husassistent indtil giftermålet.

Kilde: Slægtsbog for efterkommere efter Niels Jensen Lyngsø & Marie Katrine Andersen. Dansk Slægtsforskning, Fredericia 1956-1959.

Lydia har arbejdet på Hald Ege ved Viborg.

Læs i artikler på denne hjemmeside, under: Familiehistorier: Lydia Jensen Lyngsøs forfar Ridefoged Jacob Bertelsen

Lærerinde

Samtlige personer i husstandenBornholm, Nørre, Hasle Købstad, Hasle Købstad, et Hus, Matr.No. 96, FT-1870, C3949Navn: ÙCtabÙDAlder: ÙCtabÙDCivilstand: ÙCtabÙDStilling i husstanden: ÙCtabÙDE

rhverv: ÙCtabÙDFødested:

Evard HallÙCtabÙD 39 ÙCtabÙDGiftÙCtabÙDHusfaderÙCtabÙDMurerÙCtabÙDSverig

Anne Kirstine HallÙCtabÙD 50 ÙCtabÙDGiftÙCtabÙDHusmoderÙCtabÙDÙCtabÙDHasle

Hane Kristine Marie NyboeÙCtabÙD18 ÙCtabÙDUgiftÙCtabÙDDatterÙCtabÙDÙCtabÙDHasle

Navn: Nyboe, Hanne Stilling: Jomfru

Alder: 29 Bestemmelsessted: New York

Kontrakt nr.: 75500 Forevisningsdato: 5/24/1881

Sidste oph.sogn: Hasle Sidste oph. amt: Bornholm

Sidste oph.sted: Hasle Bestemmelses land: USA

Bestemmelses by: New York City Bestemmelses stat: New York State

Skibsnavn: Harald

læst på dåb

Anna Margaretha xxx

xxx Peter Petersen Host eller Dorph

xxx Anna Elisabeth

xan Mad harisen

jfa Cath Henningsen (kan være det er Catharina Henningsen gift 2 feb 1780)

Hans Carl Emil Hagen

læst på dåb

Friderich Christian

xxx Peter Petersen

xxx Anna Elisabeth

karl Frid fijehfern (kan være Friderich)

monse Frid Lunderstedt (kan være Friderich Christian Lunderstedt død 2 nov 1785)

læst på dåb

Peter Henning Petersen

hcaf Peter Petersen Host eller Dorph

xgrso

monse Peter Henningsen

Ficho cleans Friderxichs

Ingeborg Wilde (kan være Ingeburg Catharina født 5 nov 1754 og gift 17 jun 1791)

hushovmester hos hertugen af Augustenborg, senere porcelainshandler i København, f. 5/3-1774 på Gråsten Slot, d. 25/4-1828 i Holmens Sogn, København.

4. Peter Henning Petersen, born 6. marts 1774 in Graasten Parish, Lundtoft district, Aabenraa county (church book 1721-1801 opslag 63)

married 14. october 1803 in Sct. Nicolai Church, Copenhagen to (Skt. Nicolai 1785-1805 opslag 101)(it says: Peter Henning Petersen, chef for the Duke of Augustenborg and the virgin Jensine Friderica Jessen)

5. Jensine Friderica Jessen

læst på dåb

Sophia Friderica Charlotta Petersen

Peter Petersen xxfeoxx=maisftxx xx

Anna Elisabeth gstofrau Teikers xsrg eoistxx

xxxxxx 1/xxx Hartwigen ret fra

2/monse Friderich Georg Ende

3/Sophie Charlotte xxxxx=hxdlga

Løvenskiold, norsk-dansk slekt, opprinnelig fra Tyskland. Den eldste kjente stamfar, Herman Leopoldus (død 1696), kom trolig fra Lübeck til Christiania 1674 og ble en rik og ansett kjøpmann. Sønnen, konferensråd Herman Leopoldus (1677–1750), var eier av Bolvik og Holden jernverker (Holla) samt flere andre eiendommer. Han ble adlet 1739 med navnet Løvenskiold. Han var far til kanselliråd Herman Løvenskiold (1701–59) og baron Severin Løvenskiold (1719–76) til Løvenborg; fra dem stammer henholdsvis den norske og den danske gren av slekten.

Den norske gren

Kanselliråd Herman Løvenskiold var fra 1728 eier av Bolvik og fra 1731 av Borgestad, og ble 1734 medeier (fra 1739 eneeier) av Fossum jernverk ved Skien, som ennå er i slektens eie. Han var far til bl.a. kanselliråd Bartholomæus Herman Løvenskiold (1729–88) til Bolvik og Borgestad, forfatter av en beskrivelse over Bratsberg amt, kammerherre Herman Løvenskiold (1739–99) til Fossum og Bolvik og kammerherre Severin Løvenskiold (1743–1818) til Fossum og Bolvik.

Kammerherre Herman Løvenskiold (1739–99) var farfar til dansk overhoffmarskalk, geheimekonferensråd Carl Løvenskiold (1822–98). Denne adelige danske gren døde ut med overhoffmarskalkens sønn kammerjunker Axel Løvenskiold (1853–1930).

Kammerherre Severin Løvenskiold (1743–1818) var far til Norges siste stattholder, Severin Løvenskiold (1777–1856) til Fossum, forst- og jaktjunker Niels Aall Løvenskiold (1789–1883) til Bolvik og postmester i Christiania, kammerherre Frederik (Fritz) Frantz Michael Wilhelm Løvenskiold (1790–1869) til Rafnes i Bamble.

Stattholder Severin Løvenskiold var far til hoffsjef Ernst Løvenskiold (1803–67), diplomaten, øverste kammerjunker Adam Løvenskiold (1804–86), høyesterettsassessor Otto Joachim Løvenskiold (1811–82) og kammerherre Herman Løvenskiold (1819–73), eier av Fossum jernverk fra 1868.

O. J. Løvenskiold var far til hoffsjef, oberst Herman Severin Løvenskiold (1838–1910) til Ullern, og statsminister Carl Otto Løvenskiold (1839–1916) til Vækerø. Førstnevnte var far til Thorvald Løvenskiold (1866–1939) til Overud, Carl Løvenskiold (1874–1949) til Ullern og Agnes Løvenskiold (1879–1967), som gjorde en verdifull innsats for Røde Kors. Sønn av Carl Løvenskiold var Carl Axel Løvenskiold (1912–80) til Ask, Ringerike.

Statsminister C. O. Løvenskiold var far til Harald Løvenskiold (1868–1934), og dennes sønn var Carl Otto Løvenskiold (1898–1969), begge eiere av Vækerø, Bærums verk og Nordmarka. Sistnevntes sønn var godseier Harald Løvenskiold (1926–94), gift med overhoffmesterinne Ingegjerd Løvenskiold (f. 1931). Deres sønn er godseier Carl Otto Løvenskiold (f. 1953) til Nordmarken, Hakadals verk og Bærums verk.

Kammerherre Herman Løvenskiold (1819–73) var far til kammerherre Herman Leopold Løvenskiold (1859–1922), som overtok Fossum; han ble etterfulgt av sønnen, cand.jur. Herman Leopoldus Løvenskiold (1890–1971), og deretter fulgte dennes sønn Herman Leopold Løvenskiold (f. 1915). Han er far til Herman Leopoldus Løvenskiold (f. 1942), eier av Fossum, og Jacob Pontus Løvenskiold (f. 1944), eier av Borrestad i Skåne, med slekten De La Gardies store samlinger.

Postmester F. F. M. W. Løvenskiold var far til hoffjegermester Severin Løvenskiold (1819–88) og Herman Løvenskiold (1822–1910). Sistnevntes sønnesønn, ornitologen og heraldikeren, dr.philos. Herman Leopoldus Løvenskiold (1897–1982), var far til ornitologen Herman Leopoldus Løvenskiold (f. 1938).

Den danske gren

Baron Severin Løvenskiold (1719–76) arvet etter sin far flere godser i Danmark (bl.a. Birkholm og Vognserup på Sjælland) og Holla og Ulefos i Norge; Ulefos ble solgt 1762, mens Holla var i slekten inntil 1835. Han lot oppføre et av de fire paleer (det nåværende Frederik 6s palé) på Amalienborg i København, men solgte det etter kort tid. Av sine danske godser opprettet han 1766 et stamhus, som 1773 ble opphøyet til baroni med navnet Løvenborg. Han var far til amtmann, baron Michael Herman Løvenskiold (1751–1807), som igjen var far til baron Carl Løvenskiold (død 1831) til Løvenborg og overførster, baron Eggert Christopher Løvenskiold (1788–1861) til Ulefos og Holden. Sistnevnte var far til komponisten, baron Herman Løvenskiold (1815–70). Denne slektsgren døde ut i mannslinjen med Carl Løvenskiolds sønnesønns sønnesønn Oscar Preben Fritz Leopold Løvenskiold (1911–88).

må have boet i Brøndsted ved 1. barns fødsel!!

Måske f. 21.12 (?)

MABEL

MABLE"S WEDDING DAY

Madame, Karen Jappe, fra Kongskilde Mølle, bar barnet

Faddere:

Skræder, Gephard Lerche

Mads Hermansen Bohn lived in Svaneke up until 1688, after which he movedto Nexø (also spelled Neksø).

From the Nexø kirkebog:

December 18, 1689: Onsdagen den 18 Decemb. blef Madz Hermandsens barnchristnet og blef kaldet Hermand. Fadderne: Capitain ChristopherPedersøn, Hans Koefoed, hans syster af Svaniche bar det, og KarenPedersdaatter Koefoed stoed og faddere.

April 28, 1710: Mandagen den 28 April blef begrafvet Mads Hermans hustruMargrete Giødich, som var gammel 61 aar - senger ved 3 uger og 2 dage.

October 26, 1711: Mandagen den 26 Octobris, blef hiemme i huusetcopuleret efter Kongl. beitilling Andraæs Kofod og Giertrud Bohnn.

August 17, 1716: Mandagen den 17 August sepult Mads Hermandsøn Bohn,ætat 67 aar, 1 monet og 6 dage.

This database researched and compiled by Norman Lee Madsen, Toronto,Ontario, copyright 1990-2001.

Mads Jensen Kofoed var handelsmand i Hasle, Nørre, Bornholm. Han blev født i 1444 i Rønne. Han var søn af Jens Pedersen Kofoed. Mads blev gift i 1474 i Rønne med Elisabeth Olufsdatter. Mads Jensen Kofoed døde i 1518 i Rønne.

mag. art. i folkloristik. Bengt Holbek was a Danish folklorist who wrote one of the definitive works of fairy tale scholarship entitled Interpretation of Fairy Tales (1987).

Major, Bopæl 1967: Silkeborggade 28, 2.tv, Kbh.

Som geodæt i hæren (Geodætisk Institut) deltog han i opmålingsekspeditioner på Island i 6 somre.

Han modtog H.T.H. Hæderstegnet for god tjeneste i hæren og IF. Ridder af Den Islandske Falkeorden, af 3. grad.

Man ved ikke andet om ham, end at han er stamfader til hele den pommerske slægt

Mand: Ole Christensen Zeuthen

------------------------------------------------------------------------------

Født: 1644 i Brændekilde 1

Begravet: 08 FEB 1720 i Gangsted 2

Far: Christen Jensen Zeuthen

Han var sognepræst for Gangsted og Søvind menigheder 1690-1720 (ordineret 28/6

1690). Han døde i en alder af 76 år og 3 mdr. De fik 17 børn, hvoraf 6 dog

døde som små. Han synes at have været en ordentlig mand, som tillige stod på

sin ret. Han havde en sag med Aggestrupperne om brugen af den lige vej fra

Elbæk til Søvind (1694).

Mand: Theodor Polycarpus Andreas Rømer [i4805]

Født: 26 jan 1858 i Åkirkeby Sogn, Bornholm Døbt: 1 apr 1858 i Åkirkeby Kirke Død: 1911

Hans far: Jens Madsen Rømer

Hans mor: Nielsine Bodil Kirstine Gift 14 mar 1880 i Rønne Kirke [f1479]

Hustru: Emilie Josephine Rüdins [i4806] Født: 11 feb 1859 i Sverige Død: 1951

________________________________________

Børn:

Anna Rømer [i3130]

Født: 21 jun 1882 i Rønne Sogn, Bornholm Amt Døbt: 11 aug 1882 i Rønne Kirke

Familier: Hans Christian Andersen

Agnes Rømer [i4810] Født: 16 aug 1884 i Rønne Sogn, Bornholm Amt Døbt: 28 sep 1884 i Rønne Kirke

Villiam Rüdins Rømer [i4811] Født: 20 aug 1886 i Rønne Sogn, Bornholm Amt Døbt: 17 okt 1886 i Rønne Kirke

Emil Rüdins Rømer [i4812] Født: 21 jun 1888 i Rønne Sogn, Bornholm Amt Døbt: 29 jul 1888 i Rønne Kirke

Uddrag af Jørn Meyers slægtebog

Familie nr. 99

Theodor Polycarpus Andreas Rømer/Emilie Josephine Rüdins

________________________________________

Mand: Theodor Polycarpus Andreas Rømer [i4805] Født: 26 jan 1858 i Åkirkeby Sogn, Bornholm Døbt: 1 apr 1858 i Åkirkeby Kirke

Død: 1911

Bent og Linda´s børns - Aners ane nr: 30

Hans far: Jens Madsen Rømer

Hans mor: Nielsine Bodil Kirstine Gift 14 mar 1880 i Rønne Kirke [f1479]

Hustru: Emilie Josephine Rüdins [i4806] Født: 11 feb 1859 i Sverige Død: 1951

Bent og Linda´s børns - Aners ane nr: 31

________________________________________

Børn:

Anna Rømer [i3130] Født: 21 jun 1882 i Rønne Sogn, Bornholm Amt Døbt: 11 aug 1882 i Rønne Kirke

Bent og Linda´s børns - Aners ane nr: 15

Familier: Hans Christian Andersen

Agnes Rømer [i4810] Født: 16 aug 1884 i Rønne Sogn, Bornholm Amt Døbt: 28 sep 1884 i Rønne Kirke

Villiam Rüdins Rømer [i4811] Født: 20 aug 1886 i Rønne Sogn, Bornholm Amt Døbt: 17 okt 1886 i Rønne Kirke

Emil Rüdins Rømer [i4812] Født: 21 jun 1888 i Rønne Sogn, Bornholm Amt Døbt: 29 jul 1888 i Rønne Kirke

Familie

Forældre: arbejdsmand Søren N. (1842-1922) og Anne Larsen (1849-1921). Gift 1. gang 7.9.1898 i Rønne (b.v.) med Inger Caroline Emilie Høyer, født 10.10.1873 i Rønne, død 1.10.1922 sst., d. af kunstdrejer Søren Adolph Bille H. (1821-94) og Josephine Emilie Bjerregrav (1832-1907). Gift 2. gang 3.5.1924 i Helsingør (b.v.) med Ella Lovisa Rømer, født 11.3.1896 i Rønne, d. af skræddermester Theodor Polycarpus Andreas R. (1858-1911) og Emilie Josefine Rydén (1859-1951).

Uddrag af Jørn Meyers slægtebog

Familie nr. 1478

Theodor Polycarpus Andreas Rømer/Emilie Josephine Rüdins

Bornholm, Vester, Rønne Købstad, , Nygade Matr. nr. 903, 704, FT 1890, A7141

Navn: Alder Civilstand: Stilling i husstanden: Fødested:

Theodor Polgcarpus Andreas Rømer 32 gift Husfader Skræddermester i Rønne Åkirkeby Købstad, Bornholms amt

Emilie Josephine Rømer, født Rüdins 30 gift Hustru Sverige

Anne Rømer 7 ugift Datter Rønne Købstad, Bornholms amt

Agnes Rømer 5 ugift Datter Rønne Købstad,

mange af oplyninger om denne slægt stammer fra slægtbog

Mange slægtsdata hentet hos:

Marcus Bærnholdt (1637-1695), som kunne nyte fruktene av faderens sosiale fremgang. Han blev student fra Katedralskolen i Christiania i 1657. Som andre rikmannssønner fikk han lov til å studere ved flere forskjellige europeiske universiteter, først ved Københavns Universitet i 1658, i 1660 som litteraturstuderende ved Universitetet i Leiden i Holland, og sist som studerende ved Orleans Universitet - alle steder sammen med vennen, bispesønnen Christian Stockfleth. Marcus studerte jura, teologi og filologi og blev en lærd og bereist herre, der utviklede seg til en sterk personlighet og en meget dominerende skikkelse. I 1663 forordnede kongen den 26 år gamle Marcus Barnholdt til borgermester i Skien i sin gamle fars sted. Dette gav anledning til en langvarig og bitter strid i rådet, som fant sin løsning i 1669, da han blev utnevnt til "magistratspresident" - et navn som kongen gav borgermestrene i de 5-6 største av landets byer. Marcus Barnholdt blev den eneste av Skiens borgermestre, der oppnådde denne tittel. Gjennom 13 år var han videre assessor i høyesteretten i Christiania, der bestod av 7 av landets fremste og betydeligste mend. Han videreførte sin fars forretninger og blev enda rikere. Imidlertid kom der også motgang. Byen brente to gange, og det kom til krig med Sverige. I den anledning skrev også Marcus mange brev til kongen med anmodninger om hjelp til byen efter katastrofene. Marcus Barnholdt var gift to gange. Første gang i 1665 med søsteren til studiekameraten, nemlig Margarethe Stokfleth, der imidlertid døde i en alder av kun 43 år - efter at have født ham 11 barn. Arven efter biskop Stokfleth gjorde Marcus ennå mere velstående. Hans andre kone blev i 1687 , Augusta Juliana van Cranenburg, der vist nok hadde hollandske foreldre. Hun fødte ham 6 barn. Han døde plutselig og uventet i 1695, og litt etter litt smuldrede formuen for enken, der slet ikke hadde forutsetninger for å videreføre ektemannens forretninger.

Margrete fikk 11 barn med Marcus Barnholdt

Skiftet 9/12 1686 efter Margrethe Stockfleth findes indført i Skiens Skifteprotokol Nr. 205, Fol. 234: Gaard med have og brygge 1,200 rdl., tre sage og kvernhus 2,600, lysthus paa Li, haver, sjøbod, jordegods i Gjerpern og Telemarken, trælast 2,235, guld og perler 348, sølv 535, indestaaende midler, etc. 12,284 ÷ 584 = 11,700 rdl.. Arvinger: Enkemanden og 9 fælles Børn

Margrethe Rodsteen var ogsaa gift med Palle Dyre til Sindinggaard og Trinderup.

Maribo, Falsters Nørre, Torkilstrup, Torkildstrup Bye, , 1ste familie, FT-1801

Mariche Olufsdatter Koefoed medbragte fra sine to tidligere ægteskaber 33. Slg. Kuregård i Aaker. Hun havde tidligere været gift med herredsoged Niels Hansen, som ejede 33. Slg. Kuregård i Strandby, som blev overtaget af hendes anden mand Niels Nielsen, som også var Herredsfoged, Efter hendes død giftede Peder Ipsen sig igen for anden gang med Karen Henningsdatter Bohn.

Marie blev hjemmedøbt den 10. februar og fremstillet i Vium kirke den 31. marts 1839.

Marie Bolette Speitzer

Født 1742 Aggersborggaard, Aggersborg sogn, Øster Han herred, Hjørring amt

Død 2 december 1810 ?(Alder 68)? -- Århus

Marie Nielsdatter - eller Maren Nielsdatter Boll/bull - var 3. kone

til Laurids Eriksen B*nnelykke, som i alt efterlod sig 13 b*rn ved

sin d*d i 1769.

Marie Nielsdatter - eller Ma

ren Nielsdatter Boll/bull - var 3. kone

til Laurids Eriksen B*nnelykke, som i alt efterlod sig 13 b*rn ved

sin d*d i 1769.

Marie Nielsdatter - eller Maren Nielsdatter Boll/bull - var

3. kone

til Laurids Eriksen Bdnnelykke, som i alt efterlod sig 13 bdrn ved

sin ddd i 1769.

FKT-1787 (Vejle Amt, Holmans Herred, Gauerslund sogn, Andkier Bye

32) Maren Nielsdat

ter Bdnnelykke, Enke, Kone, Kongelig Skoleholder,

Huuskone og ernœrer sig ved ha?ndgerning. Hendes to ugifte ddtre,

Mette og Anna, bor hos hende.

Marie Nielsdatter - eller Maren Nie

lsdatter Boll/bull - var 3. kone

til Laurids Eriksen Bønnelykke, som i alt efterlod sig 13 børn ved

sin død i 1769.

FKT-1787 (Vejle Amt, Holmans Herred, Gauerslund sogn, Andkier B

ye

32) Maren Nielsdatter Bønnelykke, Enke, Kone, Kongelig Skoleholder,

Huuskone og ernærer sig ved haandgerning. Hendes to ugifte døtre,

Mette og Anna, bor hos hende.

Marriage License: Issued by Orlean Bishop, Clerk of the County Court on this 15th day of February 1860. Marriage performed same day at Thompson Hamby's house, in the presence of Thomas Crabtree and Ro

bert Robertson.

Married to Michael Ancher, another of the Skagen artists

 1880erne    Nyhavn 21 (beg. af 1880erne lejlighedsvis med sin mand Michael Ancher)

martha gik i skole i Jerlev.

Bosat Fredericiagade 58, Vejle.

Martha Kjeldsen gik i skole hos en lærerinde i hjemmet sammen med sin søster Margrethe og blev hele barndommen igennem skærmet mod ethvert vindpust, da gamle Jens Kjeldsen, Havnø, var meget ængstelig for børnene. Hun var en tid i København og tog undervisning i musik og sprog, ellers tilbragte hun hele sin ungdom på Havnø.

Efter sit bryllup flyttede hun ind på Elstedgård. Hun dyrkede både ridning og musik. 1909 flyttede hun med familien til Lynderupgård. Hun var formand for den stedlige husmoderforening og dommer ved fjerkræudstillinger.

I Henrik Gjøde Hansens bog om Lynderupgård står der følgende om Martha Kjeldsen: ” Fruen på Lynderupgård Martha Kieldsen glimrede ved sin indsigt i alt, hvad der havde med den svære, jyske hest at gøre. Og det var en periode, hvor bryggerierne brugte hestevogne, når det tunge øl skulle transporteres. Fru Kieldsens ry som kender nåede helt til hovedstaden, og det blev hurtigt en regl, at når Carlsberg-bryggerierne skulle have udskiftet deres bestand af jyske arbejdsheste, gik der bud til Lynderupgård, så Fru Kieldsen kunne give råd og vejledning i arbejdet med de mange heste, der trak Carlsbergs tunge ølvogne rundt i København.

Martin kom til København i 1804. Studerede først veterinærvidenskab hos morbroderen prof. E. Viborg. Kir. eksamen efter 1808. 1. kandidat ved Alm. Hospital 1808. Regimentskirug i Norge9. april 1809. Fra 28. januar1813 fast bopæl i Oslo. I 1814 den 21. november skriver han selv, at han i august samme år blev ansat som brigadekirug ved generalmajor Hegermanns brigade Denne interemistiske post bortfalder nu ved brigadens opløsning, og jeg træder tilbage til min forrige stilling som fungerende regimentskirug ved det herværende militære hospital i Chrisiania (Oslo).

Antagelig ved den nye hærordning fra 1. januar 1818 blev han brigadelæge ved 2. Akerhus infanteribrigade.

21. august 1821 konstitueret generalkirug.

Mary Ann was adopted. Her natural father was John Havens.

Mary Elizabeth Meeks life started out in July 02, 1823 in Spencer Co. Indi ana, where her father, Priddy and her mother, Mary was living at the tim e. She had two brothers and one sister born before her.

Mary Elizabeth was only 7 months old when her Mother passed away on Jan. 2 4th, 1824. Mary Elizabeth was then raised by her step-mother, Sarah Mahur in, who her father married on Dec. 24th, 1826.

The Priddy Meeks family moved from Indiana to Illinois and settled on a fa rm on the River "Embarras"

The family however did not stay for long, but next moved west to Morgan Co unty and built a log cabin on the banks of the Illinois River. Again th ey did not stay for long, before moving west. In Priddy Meeks

own words:

"I lived lived on the south side of the Illinois River (Morgan Co.) Short ly after this i bought land at the bluffs on the north side (Brown Co.) ha lf a mile from the river and moved over to it. Three milles west of us w as a new town was laid off, called "Versailles" right on the public road.. ..built a good log house under the bluffs and had a good sugar orcha rd on the land"

Again it was time to move futher west. This time to the city that the Morm on's were building on the Missississi River. The Meeks family arrived in t he city in April of 1842.

The move to Nauvoo was the fourth that the family had made in Illinios. Fi rst were the farms on the Embarros River, then Morgan county, next acro ss the Illinois River to brown county and now finilly to Nauvoo in Hanco ck county with the Mormon's.

It was while living in Nuvoo that Mary Elizabeth, now about xxx old h ad a horrying experence involving her father. It seems that her father h ad been arrested on a charge of Forgerly. The explainion for this is copi ed from the book; "The life and times of Dr. Priddy Meeks and his Progenit ors' by Dalton R. & Lenora Meeks.

Meeks was one of the many involved in wagon making. He was trying very ha rd to be ready to move with the Saints on their projected departure in Apr il. It was imperative for him to sell his real property in Brown Coun ty to have the cash to buy the supplies he would need. His son-in-law Ors on Adams had property to dispose of there as well. Orson had given Dr. Pri ddy his power of attorney to sell his land, Orson's non-L.D.S. brothers sa id that Priddy had forged Orson's name, so they went to Carthage and had h im arrested and jailed in the same cell where Joseph and Hyrum Smith had b eer killed.

Dr. Priddy's oldest daughter Elizabeth often went to see her father in jai l. One day she went with Sheriff Beckenstoes on horseback to Carthage. T he Sheriff led a horse on which her father could ride home. Elizabeth w as left in the woods outside Carthage. She was holding the extra horse a nd the Sheriff went to the jail and talked witt her father. The Sheriff to ld Priddy Meeks if the jail door should happen to be left open and he g ot out, for him to walk right into the woods and he would find a girl the re on a horse, holding a horse for him. The Sheriff then went out leavi ng the door open. Priddy soon found his daughter with the extra horse a nd they rode quickly to Nauvoo. Priddy tells it this way:

In 1845, I was returning home (to Nauvoo) from a business trip. While pass ing through Carthage, a mob took me and put me in jail where the blo od of Joseph and Hyrum Smith was to be seen, and kept me there till the Sh eriff, who was my f riend,ag said he knew they could not hurt me by the la w, but only wanted to persecute me because I was a Mormon, 'but they may b other you so you cannot get off to the west this season." I had sent for E dmunds, a friendly lawyer who tended to the difficulties necessary to he lp us get off. The sheriff went to Nauvoo and filed a bond for my releas e, signed as security by Charies Price. John Vanbeek came with the sheri ff from Nauvoo and brought me a horse to ride home on. When we started fr om the jail, the jailer and Sheriff says, "Don't you look back till you re ach the timber, or they might suspicion you." It was a task for me to ke ep my head straight, but I did accomplish it. Then we did not spare hor se flesh much until we got home.

Priddy's daughter Margaret Jane Hamilton reported on this event:

My father was imprisoned in Carthage jail, just after the bodies of Jose ph and Hyrum were taken away, their blood was still on the floor. We we re not permitted to go into the building, but Mother and I went there a nd talked with Father thru the iron grating over

the window.

Priddy continued with his story:

"I then had to wheel and cut to the best advantage to get away from my per secutors and go across the river. I had been working with William McClear y, brother-in-law to the Prophet, making each of us a wagon to cross the p lains in. Mine was only half done, but I had to drop everything to get aw ay and give a one-horse wagon two-horse wagon that looked like faili ng to pieces, having no iron about it but the tire. I wedged and wet it wi th water, then put a light load in it. It was thought I might go twenty mi les to a blacksmith shop, supposed that twenty dollars worth would f ix it so I could get to the buffs with it, having to leave part of my fam ily in Nauvoo with my house and lot and furniture and stock and book s, in fact, everything that I had, and never got anything for it"

So once again, Priddy Meeks uprooted his family from its home. This was o nd time he had done it for religious purposes. This time he was actually f orced to leave his home and possessions. His family was compelled to trav el in a flimsy wagon with few provisions.

Mary Elizabeth Meeks after a very long and hard trip across the plains wi th her family finely arrived in the "Valley of the Saints" on the fir st of Oct. 1847.

Upon arriving in the Valley most Saints, including Priddy,settled in the ' Old Fort" built of adobe by the first group of Pioneers on the ten-acre si te which is now Pioneer Park. Among the many things that needed to be do ne when Priddy's group arrived was to enlarge the Fort. Two more ten-ac re blocks were added to the Fort, 450 log cabins were built, an adobe wa ll around the Fort was completed, a fence was constructed around the ci ty to contain the livestock, and a number of roads and bridges were buil t. In addition the "big field" of 5,133 acres was cultivated, with 872 acr es already planted in winter wheat.

The first winter in the Valley was mild, but there were many discomfor ts in the Old Fort. Wolves, foxes, and other predators annoyed the peopl e. Swarms of mice were also a nuisance. The ground was full of them. Th ey ran over the people while they slept, ate into their boxes, and destroy ed much of their clothing. Various kinds of traps were devised. One of t he most valuable possessions in the Fort that first winter was a cat. T he Saints sent word back to Winter Quarters for the group who were comi ng the following year to bring as many cats as possible. Although their te mporal needs were great, the spiritual life of the Saints was not neglecte d. Priddy remembered:

"Now, the first winter that we were in the Valley, we had most glorious ni ght meetings. The Spirit of the Lord was much enjoyed. Preaching, prayin g, singing and speaking in tongues and the interpretation of tongues and p rophesying was abundantly enjoyed among us".

The Saints were very much surprised when after such a warm winter, March a nd April turned stormy with heavy spring snow and rain. Not realizing th at this would happen the Saints had built their homes with flat sod root s, which in the rain leaked profusely, still another discomfort to be endu red.

Romance did not wait for comfort to come to the Valley. Twenty-four year-o ld Elizabeth Meeks was married to Edward Dalton on March 6, 1848 by Brigh am Young. Edward was the son of John Dalton, longtime friends of the Mee ks family. Elizabeth and Edward had known each other in Nauvoo and Edwa rd had served in the Mormon Battalion Company C.

In December, 1850, a company, which numbered 118 men, which included thir ty families, with 101 wagons, left the Salt Lake colony for "Little Salt L ake Valley" The company of settlers arrived in Little Salt Lake valley, ov er 200 miles south of Salt Lake City, on the 13th of January, 1851. In th is first Company there was Priddy Meeks and Edward Dalton and his wife, Ma ry Elizabeth Meeks Dalton. They named this new settlement, "Parowan"

It is believed that Mary Elizabeth never lived anywhere else by in Parowa n, even after her husband married two other wife's in polygamy and he mov ed around to other towns in the Southwest. Mary Elizabeth Meeks Dalton rai sed eight children to maturity.

His first wife raised eight children to maturity.

One of Mary Elizabeth's sons, Edward Meeks Dalton was murdered by U.S. Mar shall William Thompson Jr. on Dec. 16 1886. This happened in Parowan, Ir on Co. Utah.

(See the history of Edward Meeks Dalton in Chapter 7 of this book)

Mary Ellen New Scott

http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=08d9a572-3a93-4506-8061-ddb0b41ee4e9&tid=14530370&pid=120231229

Mathias Hviid ejede Stoustrupgård ved Fredericia 1873 – 89. fra 1889 var han ejer af Kollerupgård ved Hadsten.

Mathilde Connick 46 Enke Grosserer Enke Kjøbenhavn

Sophie de Connick 20 Ugift hendes Barn Kjøbenhavn

Henri de Connick 21 Ugift hendes Barn,Kgl.nederl.Consul Kjøbenhavn

William de Connick 23 Ugift hendes Barn,Cand.jur Kjøbenhavn

Waldemar de Connick 17 Ugift hendes Barn,Søcadet Kjøbenhavn

Jens Ferdinand Thomsen 31 Ugift Tjenestefolk Øverød By,Søllerød Sogn

Wilhelmine Hermeline Blichfeldt 31 Ugift Tjenestefolk Kjøbenhavn

Matilde blev døbt 14. November 1869 i Karrebæk kirke.

I kirkebogen står at moderen Ane Marie Henriksen frembar barnet og Ane Marie Rasmussen af Karebæksminde stod for.

Som faddere Mandfolk: Husar Ole Pedersen af Toxværd og ungkarl Jens Henriksen af Stenbækkroen.

Matilde arbejdede fra sit 13. år hos sin moster, der sammen med sin mand ejede Rønnede Kro og blev derfor konfirmeret i Kongsted kirke ved Faxe 1. søndag efter Mikkelsdag ,den 30. september 1883 . Matilde har nok ikke haft megen skolegang, idet der som notat i kirkebogen som dom over kundskab står g. men for opførsel står mg.- Det var en hård tid, da noget hendes arbejde bestod i passe fårene på marken i al slags vejr og samtidig skulle der strikkes på uldne strømper - det blev dagligt kontrolleret af hendes moster hvor meget der var blevet strikket i dagens løb!

Som sytten årig flyttede Matilde til Ulse sogn og blev ansat som tjenestepige 1.maj 1886 til 1. Maj 1889 hos aut. Fæstemand L. Wilde,herefter blev hun fæstet til gårdejer Jacob Hansen i Odderup, Sct Mortens landsogn ved Næstved fra 1. maj 1889 til 1. november samme år. Løn 50.-Kr.

I h.t. skudsmålsbogen har Matilde arbejdet her indtil 1. maj 1891.

Fra 1. Maj 1891 fæstet til overdyrlæge Saskjær som enepige for halvårlig løn på 50,- kr.hun har kun arbejdet her indtil 1. november 1891, herefter slutter optegnelserne i skudsmålsbogen med at hun tilmeldes Toxværd sogn 06.11.1892

Vielse 3.april 1894 v/ Sognepræsten

Ungkarl Christian Larsen født i Aaker sogn Aar 1869 den 5. februar - søn af murer Hans Peter Larsen og hustru Andrea Jørgine Koefoed af Aaker og pige Matilde Kristine Pedersen født Aar 1869 den 21. september datter af bagersvend Hans Frederik Pedersen og hustru Ane Marie Henriksen af Toksværd.

MC5e

Meadow Ward records, baptism 29 Mar 1868 by William H. Stott. Confirmation 29 Mar 1868 by Abraham Greenhalgh. Rebaptism 29 Sep 1877 by E.A. Beckstrand. Reconfirmation 29 Sep 1877 by James Fisher.

Ordained Elder April 1879.

Meadow Ward records, Blessed 8 Aug 1875 by William H. Stott. Baptized 3 May 1883 by Peter Greenhalgh. Confirmed by Hiram B. Bennett on 3 May 1883. Ordained Deacon 4 Feb 1894 by H.B. Bennett. Ordained

Elder 15 May 1897 by H.B. Bennett. Ordained Seventy 19 May 1897 by B.H. Roberts. Removed to Salt Lake City 17 Feb 1909.

Meadow Ward records, blessing 1 Mar 1888 by William H. Stott. ba ptism 3 Jul 1897 by Neil M Stewart Sen. Confirmation 11 Jul 1897 by Hiram B. Bennett.

Med handelen som livsgerning fik han sin første uddannelse hos Købmand Brendstrup i Frederiksværk og var siden ansat hos firmaet Mohr & Kjær.1886 løste han grossererborgerskab i København og etablerede sammen med grosserer Anthon C.Herskindkulfirmaet Kampmann & Herskind,der fra en beskeden begyndelse ret hurtigt arbejdede sig op til en anselig forretning indenfor den Københavnske Kulhandel ,navlig som følg eaf hans betydelige købmandsevner. 1906 udtrådte Herskind af firmaet , som Kampmann derefter drev alene, indtil han i 1926 optog sin svigersøn Simon Forrest i Forretningen.I marts 1934 omdannedes firmaet til et aktieselskab med Kampmann som formand for bestyrelsen .I årenes løb deltog han i udstrakt grad i det offentlige arbejde på forskellige områder, og han medbragte til disse hverv et sundt blik på tingene med en afgjort sans for det væsentlige.

Hans livsfrodighed i forbindelse med en udpræget virilitet gav samtidig hans optræden en egen charme.Blandt de offetlige hverv han beklædte kan nævnes ,at han 1902-04 var medlem af Sø- og Handelsretten,1912-31 af Grosserer-Societetets Komite og 1913-17 af Frederiksberg Kommunalbestyrelse som medlem af Højre.Medlem af Nationalbankens repræsenstantskab.

Kampmann bevarede gennem hele livet en stor interesse for friluftlivet og erhvervede 1918 herregården Palstrup ved Rødkærsbro,hvorved han fik opfyldt et længe næret øske om at komme i mere direkte forbindelse med Landbruget .R 1912,D.M.1923.

med henvisning til hans udlagte far, så lå det 2. fynske rytterregiment senere kaldet 3. dragon regiment i Kerteminde

Tiden omkring 1800, er en urolig tid.

Den 2. april 1801 kæmpede vi mod englændernes viceadmiral Nelson i slaget på Reden udenfor Københavns havn. Det var et blodigt søslag og store tab på begge sider, men englænderne slog os og tvang os ud af forbundet.

6 år senere kom englænderne igen, og denne gang bad de os at udlevere vores flåde, men da vi svaret nej, bombarderede englænderne København fra den 2.september til den 7.september 1807, hvor 2000 københavnere mistede livet og 1600 blev hårdt såret og over 70 % af København var blevet totalt ødelagt.

Københavns volde havde været ubruglige fæstningsværker ved bombardementet i 1807, men voldene blev først fjernt i 1856.