Notater

INFO direkte afskrift af Thorkil Bo Bluhme slægtsforskning:

Fødsel: Nov 16 1798

Kirkebog Rudkøbing 1795 - 1814 opslag 104 nr. 41

Barnedåb: Dec 21 1798

Rudkøbing, Danmark

Godparents: Købmand Hans Henrich Olsen, Morten Bay, Jomfru Dorthe Bay, Købmand Fanøe, Købmand Christian Poulsen Bay

Konfirmation: 1815

Kirkebog Rudkøbing 1813 - 1830 opslag 49 nr. 1

Beskæftigelse: Bliver opdraget som handelsmand for at succedere faderen

Død: Maj 3 1827

København, Sokkelund Herred Danmark

Inge Lise gift Agerskov havde 2 piger fra tidligere ægteskab Malene og Merete Agerskov. I øvrigt var Inge Lise skyld i at vi ikke sås mere. Hun var vist i følge elever fra Nykøbing Gymnatium en noget giftig lærer.

Ingeborg ble født på Gjørv gård i Inderøy. Faddere i dåpen var Alert og hustruen Ragnil Wist, Ole og hustruen Karen Risberg, Jon Lynum?

Ingen børn.

Inger Kirstine er i folketællingslisten for Sorø 1801 anført som Bratch

Inger Kyrning

http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I21372&tree=2

Født Om 1438 Sverige

til Færilde

--------------------

Ingegärd Kyrningsdotter

Inger Marie Jørgensdatter HATTING. Født 1680 i Hatting. Død 19. juni 1713 i Engum.

~ 1. gang 21. december 1704 i Engum, Vejle A. med Jens Jensen KROG præst Sognepræst i Engum. .

~ 2. gang 29. juni 1706 i Engum, Vejle A. med Peder Hansen BILLESCHOU præst (1676-1753). Sognepræst i Engum. . · 2. mand fulgte 1. mand i præsteembedet i Engum.

Inger mønstrede som dampskibsjomfru med udvandringsdampskibet Hellig Olav fra DFDS til New York via Oslo fra København.

Hvor mange ture vides ikke.

Internet

Invalid endowment temple code: HouSE.

Is- og konfekturehandler i Rønne.

isenkræmmer i Gothersgade i København,Købmagerkvarteret: (5,1323)

It is not totally clear what happened to Harry and Josephine’s children after Josephine’s death. It

would have been difficult at the time for a man to care for seven young children – and Harry

was not the kind of man to have undertaken that task willingly. In those days the women did all

the washing, ironing and cooking so, if a mother died, the tradition of those times would have

been for the extended family to help look after the children. However, it seems their oldest son,

Hans Rollinson, went to a boy’s home in Mittagong for a time. He was 13 when his mother

died. Freda, who had just turned 12, is reported to have hated her father for deserting the

children when their mother died. Freda spoke about being looked after by an aunt Dora.

However Harry’s sister, Dora, had died in 1902 so it was possibly his sister Magdalene’s oldest

daughter, Dora, who looked after her for a while. Freda also talked of “the Sisters”, and was able

to recite the Rosary; therefore, presumably, at some stage she was sent to a Catholic orphanage.

Freda had a note recording her attendance at the public school in Raymond Terrace in 1911

when she was in fifth class. Martin seems to have been sent to a Boys Home in the Newcastle

area, and possibly Rolf was as well, though they too may have been sent to relatives for a while.

His children state that Rolf was still fairly young when he went to North Queensland to stay

with his half-brothers. In his army records Martin says he was a State Boy till 17 years of age.

He gave his permanent address as care of Mrs Kathleen Gulliver, Millers Forest, via Maitland.

Josie and Colin were sent to Adelaide under the care of a family called Trudinger – almost

certainly the family of August and Clara Trudinger who lived in Norwood, SA. They were a

missionary family who had thirteen children and had come to Australia from Germany via

England. Clara had been one of the witnesses at the wedding of Harry and Josephine. After

some time in Adelaide Josie and Colin returned to NSW to live with two maiden aunts in the

Ebenezer, Pitt Town area. So far it has not been possible to trace who these ‘aunts’ might have

been but they were on the Rollinson side of the family. The youngest child, Norwood, was

possibly cared for by the nurse who later fostered him. The family lost all contact with Norwood

thereafter. Christian and Angus, who were living in North Queensland, may have been involved

in caring for some of the children because later Freda was their housekeeper and most of the

family eventually moved to North Queensland. Martin travelled there to work in 1917. Harry

kept some contact with his family in South Australia because he was the godfather to his sister

Annie’s daughter, Susan Madge Summers, who was born on 16 April 1912 in Adelaide.

However, it seems that he never tried to make any contact with his children and they knew

nothing about him when they grew up. His second wife, Flo, would not have been willing to

take the children under her wing. Martin put his father down as ‘deceased’ in his army records

It is said that the Werner MOLTKE had four children. One source states that there was a son born to Johanne & Werner (possibly born after 1798).

Iver er født i Lustrup? Lystrup? I slægtsbogen står der Lustrup. Lystrup ligger ved Århus. C. Sand.

Iver emigrerede til californien 1929. han havde en tid ansættelse ved Leslie salt Co. og var derefter i en årrække pedel ved Castro Valley High School indtil oktober 1969.

J.N. Lerche fra Slagelse til Skælskør 1858

Har i.flg. FT.1901, 4 børn som alle levede

Jacob Blichfeldt 56 Gift Kongelig Chalouperer Kbh

Karen Nielsen 56 Gift Hans kone Kbh

Jacob Blichfeldt 56 Gift Kongelig Chalouperer Kbh

Karen Nielsen 56 Gift Hans kone Kbh

Jacob Blichfeldt 56 Gift Kongelig Chalouperer Kbh

Karen Nielsen 56 Gift Hans kone Kbh

Jacob Blickfeldt 51 Gift Kongelig Shaloupperoer

Karen Blickfeldt Nielsen 50 Gift Hans Kone

Frankine Frederikke Blickfeldt 21 Ugift Deres Barn

Johan Ferdinandt Blickfeldt 17 Ugift Deres Barn

Petrine Olivia Blickfeldt 15 Ugift Deres Barn

Ludevig August Emil Blickfeldt 14 Ugift Deres Barn

Hanne Antonette Emilie Blickfeldt 12 Ugift Deres Barn

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Kilde: FT-1855 Amt: København Herred: København (Staden) Sogn: Sankt Annæ Vester Kvarter Stednavn: St A:Wester

Jacob Blickfeldt 51 Gift Kongelig Shaloupperoer

Karen Blickfeldt Nielsen 50 Gift Hans Kone

Frankine Frederikke Blickfeldt 21 Ugift Deres Barn

Johan Ferdinandt Blickfeldt 17 Ugift Deres Barn

Petrine Olivia Blickfeldt 15 Ugift Deres Barn

Ludevig August Emil Blickfeldt 14 Ugift Deres Barn

Hanne Antonette Emilie Blickfeldt 12 Ugift Deres Barn

--------------------------------------------------------------------------------

Kilde: FT-1855

Amt: København

Herred: København (Staden)

Sogn: Sankt Annæ Vester Kvarter

Stednavn: St A:Wester

Matr.nr/adresse: Klærkegade no.4

Husstands-/familienr: Nyboder

Jacob Blickfeldt 51 Gift Kongelig Shaloupperoer

Karen Blickfeldt Nielsen 50 Gift Hans Kone

Frankine Frederikke Blickfeldt 21 Ugift Deres Barn

Johan Ferdinandt Blickfeldt 17 Ugift Deres Barn

Petrine Olivia Blickfeldt 15 Ugift Deres Barn

Ludevig August Emil Blickfeldt 14 Ugift Deres Barn

Jacob Blickfeldt 51 Gift Kongelig Shaloupperoer

Karen Blickfeldt Nielsen 50 Gift Hans Kone

Frankine Frederikke Blickfeldt 21 Ugift Deres Barn

Johan Ferdinandt Blickfeldt 17 Ugift Deres Barn

Petrine Olivia Blickfeldt 15 Ugift Deres Barn

Ludevig August Emil Blickfeldt 14 Ugift Deres Barn

Jacob Blickfeldt 51 Gift Kongelig Shaloupperoer

Karen Blickfeldt Nielsen 50 Gift Hans Kone

Frankine Frederikke Blickfeldt 21 Ugift Deres Barn

Johan Ferdinandt Blickfeldt 17 Ugift Deres Barn

Jacob Blickfeldt 51 Gift Kongelig Shaloupperoer

Karen Blickfeldt Nielsen 50 Gift Hans Kone

Frankine Frederikke Blickfeldt 21 Ugift Deres Barn

Johan Ferdinandt Blickfeldt 17 Ugift Deres Barn

Jacob From blev 1676 ansat ved Holmen og Generalkommissarius ved Søetaten.

&nbsp

Var fra 6. Febr. 1686 Materialskriver på Bremerholm.

&nbsp

Fra 05-01-1697 var han amtsskri

ver og ridefoged over Antvorskov og Korsør amter, samt Proviant-, ammunitions- og materialforvalter på Korsør Slot.

&nbsp

I juli 1711 (ifølge rentekammerskrivelse af 18/7) arresteret p

å grund af gæld.

&nbsp

21/4-1712 blev han dømt til at have sin stilling forbrudt og betale sin gæld.

&nbsp

Kilde: Personalhistorisk Tidsskrift 7.rk. 4.bd. s.100 og 121.

Jacob Nielsen med Frue har boet på Vamdrupgård, der ligger på Røddingvej 3 på vejen mellem Vamdrup og Skodborg. Han købte ejendommen i Maj 1889 og solgte den igen d. 13/10 1904. Han fik 122.000kr for den.

Gården har eksisteret siden 1460 og har været ejet af 2 Konger ind imellem den har været ejet af private. Det har været kongelig jagtbeboelse. Det oprindelig stuehus lå på en vold med vand omkring, men blev revet ned sten for sten, disse blev brugt til at bygge Hindsgavl slot.

( Kilde: Minder fra Vamdrup sogn af I.H Byriel, bind 1. Han var huslære hos familien Nielsen )

&nbsp

Jacob har foræret 2 tønder land fra Vamdrup gård til Vamdrup kommune til et park anlæg, der blev opkaldt efter hans kone, Frederikke. Det eksistere stadigvæk som rekreativt område, men er ikke særlig velholdt. Der måtte ikke og må stadig ikke foregår industri på arealet. Jacob blev optaget som æresmedlem i Forskønnelsesselskabet Frederikkelund den 18 sep. 1907.( jeg har kopi af optagelsesbrevet fra lokalhistorisk arkiv i Vamdrup, også kaldet Kongeåmuseet )

I 1908 oprettede han en gård Hvidøre, hvor han drev svinedrift og solgte i 1918. Han har også ejet en ejendom i Holt, udenfor Vamdrup, fra 1911-1913.

Siden 1918 boede han på Vestergade 2,kaldet Vamdruphus. Her boede han til sin død i 1922. I denne ejendom drev han sin grosser virksomhed i nogle år. Hvad han handlede med ved jeg ikke.

På lokalhistorisk arkiv fik jeg at vide at så vidt man viste var Jacob Nielsen flyttet til Sønderjylland for at udnytte handelsaftalerne mellem Danmark og Tyskland. Inden da boede familien i København.

Hans yngste datter Gunhild blev gift med en skrædder Oskar Jessen, der havde til huse i Vestergade 4. Det er bla. hende der har givet effekter til Kongeåmusset.

( kilde: Kjeld Jacobsen,oldebarn til Jacob Nielsen )

Jacob Wedel til Holsegaard, Vends H. (1768), lagt ind under Kjærsgaard, som han i 1774 købte sammen med Varbjerg -,

f. 28 Juli 1731 i Munkebo d. 12 Sept. 1807 paa Kjærsgaard.

Jag har antecknat hushåll med följande barn år 1787

Blume Herfort 16år

Malke Herfort 11år

Ester Herfort 9år

Hertz Herfort 7 år

Jehude Herfort 5 år

Tjänstepiga

Jakob Enevoldsen Seefeld[1]

1545 - 1599

Birth 01 Sep 1545 Visborg

Profession / Erhverv Rigsraad, lensmand paa Aarhusgaard og Mariager Kloster

Property / Besiddelser Til Visborggaard, Dalsgaard, Møllerup, Sostrup m.m.

Died 15 Nov 1599 Gavnø Slot

Buried Visborg Kirke

Father Enevold Jensen Seefeld, d. 1557

Mother Agathe Hansdatter Pogwisch, d. 1568

Family 1 Sophie Ottesdatter Rosenkrantz, b. 1551, d. 1571

Married 1570 Dronningborg Slot

Children

1. Birte Jakobsdatter Seefeld, b. 1571, d. 20 Feb 1593

Family 2 Sophie Pedersdatter Bille, b. 08 Dec 1549, Aarhusgaard , d. 31 Mar 1608, Visborg

Married 1573 Københavns Slot

Children

> 1. Sophie Jakobsdatter Seefeld, d. 1601, Gavnø Slot

> 2. Enevold Jakobsen Seefeld

3. Hans Jakobsen Seefeld

> 4. Agathe Jakobsdatter Seefeld, b. 20 Jun 1579, Visborg

Jakob Enevoldsen Seefeld[1]

1545 - 1599

Birth 01 Sep 1545 Visborg

Profession / Erhverv Rigsraad, lensmand paa Aarhusgaard og Mariager Kloster

Property / Besiddelser Til Visborggaard, Dalsgaard, Møllerup, Sostrup m.m.

Died 15 Nov 1599 Gavnø Slot

Buried Visborg Kirke

Father Enevold Jensen Seefeld, d. 1557

Mother Agathe Hansdatter Pogwisch, d. 1568

Family 1 Sophie Ottesdatter Rosenkrantz, b. 1551, d. 1571

Married 1570 Dronningborg Slot

Children

1. Birte Jakobsdatter Seefeld, b. 1571, d. 20 Feb 1593

Family 2 Sophie Pedersdatter Bille, b. 08 Dec 1549, Aarhusgaard , d. 31 Mar 1608, Visborg

Married 1573 Københavns Slot

Children

> 1. Sophie Jakobsdatter Seefeld, d. 1601, Gavnø Slot

> 2. Enevold Jakobsen Seefeld

3. Hans Jakobsen Seefeld

> 4. Agathe Jakobsdatter Seefeld, b. 20 Jun 1579, Visborg

Jakob Godskesen Krabbe blev født Omk 1598.

Generelle notater: Id iflg. Krabbe stamtavle

Til Damsgaard, Væbnerholm og Lindbjerg 1608

Jakob blev gift med Maren Christensdatter Lange den 17 Nov. 1609. Maren blev født i 1577 og døde

den 7 Sep. 1653.

Børn af dette ægteskab:

Godske Jakobsen Krabbe blev født Omk 1616.

. Iver Jakobsen Krabbe blev født Omk 1617.

. Barbara Jakobsdatter Krabbe blev født Omk 1618 i Damsgaard, Ferring Sogn,

Vandfuld Herred, Ringkøbing Amt.

Jakob Godskesen Krabbe blev født Omk 1598.

Generelle notater: Id iflg. Krabbe stamtavle

Til Damsgaard, Væbnerholm og Lindbjerg 1608

Jakob blev gift med Maren Christensdatter Lange den 17 Nov. 1609. Maren blev født i 1577 og døde

den 7 Sep. 1653.

Børn af dette ægteskab:

Godske Jakobsen Krabbe blev født Omk 1616.

. Iver Jakobsen Krabbe blev født Omk 1617.

. Barbara Jakobsdatter Krabbe blev født Omk 1618 i Damsgaard, Ferring Sogn,

Vandfuld Herred, Ringkøbing Amt.

Jakob Godskesen Krabbe blev født Omk 1598.

Generelle notater: Id iflg. Krabbe stamtavle

Til Damsgaard, Væbnerholm og Lindbjerg 1608

Jakob blev gift med Maren Christensdatter Lange den 17 Nov. 1609. Maren blev født i 1577 og døde

den 7 Sep. 1653.

Børn af dette ægteskab:

Godske Jakobsen Krabbe blev født Omk 1616.

. Iver Jakobsen Krabbe blev født Omk 1617.

. Barbara Jakobsdatter Krabbe blev født Omk 1618 i Damsgaard, Ferring Sogn,

Vandfuld Herred, Ringkøbing Amt.

Jakob Godskesen Krabbe blev født Omk 1598.

Generelle notater: Id iflg. Krabbe stamtavle

Til Damsgaard, Væbnerholm og Lindbjerg 1608

Jakob blev gift med Maren Christensdatter Lange den 17 Nov. 1609. Maren blev født i 1577 og døde

den 7 Sep. 1653.

Børn af dette ægteskab:

Godske Jakobsen Krabbe blev født Omk 1616.

. Iver Jakobsen Krabbe blev født Omk 1617.

. Barbara Jakobsdatter Krabbe blev født Omk 1618 i Damsgaard, Ferring Sogn,

Vandfuld Herred, Ringkøbing Amt.

Jakob Hansen Sadolin, født 1628 i Horbelev sogn, Falsters Sønder herred, Maribo amt, død den 1 maj 1710.

1674 - 1695 Cand.theol. senere sognepræst til Horbelev, 1691 - 1701 Provst i Sønder-herred på Falster.

"Hr. Jakob Hansen Sadolin er født i Horbelev Præstegård 1629. 26 apr. 1651 blev han immatr. ved Univ. som student fra Frederiksborg skole, 30 mar 1654 Bakkalavr; 26 juli 1666 ansøgte hans fader Kongen om at matte faa ham til medtjener med Gukfestion, hvilket Kongen tillod ham, men først 1. aug 1667 udstædte faderen hans kaldsbrev, og 29 sep s.a. blev han ordineret. Ved faderens død blev han 1674 sognepræst i Horbelev, og da Falkerslev blev tillagt som uuner, holdt han der første gang gudstjeneste 2den søndag i advent 1695. 1691 blev han Provst i Sønder-herred efter Mag. Brandt i Nykøbing, og han døde 1 maj 1701.

Mag. Oluf Lundt i Bæggerløse har i sin kirkebog givet ham dette gode vidnesbyrd: "Mandagen før pinse-helligdage 1701 blev vor gode, ærlige, redelige Provst Hr. Jakob Sadolin i Horbelev begravet, 73 aar gl.."

Han var gift med en datter af Nykøbings berømte præst Hr. Jess Jessen, Anne Jessdatter, født juli 1657 og nedsat i sin faders begravelse i Nykøbing 2 december 1723. Deres 5 børn ere:

Jess Sadolin, Hans Sadolin, Povl Sadolin, Jakob Sadolin, Magdalene Sadolin."

Kilde: Den falsterske gejstligheds personalhistorie, udgivet 1851.

Han blev gift 1677 med Anna Jessdatter i Horbelev kirke, hun blev født 1657 i Horbelev sogn.

Jan gik i skole i Brisbane.

Jane Ann Nebeker Obituary

http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=53c28cb2-70b3-4fb4-bcd3-fb4fc70b6211&tid=8784848&pid=-893904542

Jeg har følgende oplysninger om hans militære karriere:

a) 10. februar 1853: Corporal, 3de Dragonregiment

b) 4. september 1857: Corporal, 3de

c) 3. november 1857: Corporal ved 3de…

d) 15. august 1863: Vagtmester

e) 27. juni 1864: Vagtmester

f) 18. marts 1873: Pens. Vagtmester

g) 9. januar 1876: Vagtmester

h) 8. februar 1876: Pens. Vagtmester

i) 20. november 1877: Pensioneret vagtmester

Han blev viet med Bartholine Amalie Løvendahl den 4. september 1857, Aarhus Domsogn, Hasle herred, Aarhus amt.

Han blev viet med Ane Marie Christine Løvendahl (søsteren til afdød hustru) den 9. februar 1867, Vor Frue sogn, Hasle herred, Aarhus amt.

Jeg kender til fire børn:

1. Lauritz Henrik Roager, født 10. februar 1853, Aarhus Domsogn, Hasle herred, Aarhus amt.

2. Gjertrud Maria Christina Roager, født 3. november 1857, Vor Frue sogn, Hasle herred, Aarhus amt.

3. Bartholine Amalie Christine Theodora Roager, født 18. marts 1873, Aarhus Domsogn, Hasle herred, Aarhus amt.

4. Maren Martha Johanne Roager, født 8. februar 1876, Aarhus Domsogn, Hasle herred, Aarhus amt.

Af adresser har jeg fundet:

a) 18. marts 1873: Rosensgade 36, Aarhus

b) 8. februar 1876: Mindegade 15, Aarhus

c) 20. november 1877: Mindegade 15, Aarhus

Familien bor ikke i Rosensgade 36 ved FT-1870.

Christen har måske taget navnet Roager efter hvor han kom fra.

1822-1832, Vodder, Hvidding, Tønder, Opslag 4, nr. 6

Født 28. dec. 1824. Forældre Laurids Jensen og Giertrud Jepsdatter.

Jemima (Jemma?) Easy

We know very little about Jemima Easy, the mother of John Jacklin. Tracy states, “Jemima Easy … was very small of statue and was blind a great portion o

f her life, but she had a very kind disposition and would catch her grand-children by the sleeve, draw them into her arms and tell them stories. All who knew her loved her because of her cheery smile

and kind words.”

Agricultural Laborer; Not Blind.

On the 1851 census Jemima Easy is listed as an agricultural laborer (women were agricultural workers occasionally). It doesn’t

seem likely that Jemima was blind when she was an agricultural laborer. If Jemima were blind, it should have been listed on the 1851 and later censuses. It isn’t. Perhaps she had poor eyesight or th

e census records are wrong. It is more likely that the biographical sketch is not correct. She died at 76 in Whaddon.

Jens Christian Oluf Madsen var først skrædder siden kystpolitibetjent - ejede Rosenkildevj 18 ved folketællinger i 1911 og 1916

Ved folketælling 1925 står han som pens. politibetjent og ej

Jens Bjelke, Jens Ågessøn Bjelke, Bielke, Født 2.2.1580 på Austrått i nåværende Ørland kommune, Sør-Trøndelag; Død 7.11.1659 på Sande i Tune (nå Sarpsborg), Østfold. Norges rikes kansler. Foreldre: Godseier Åge (el. Ove) Jenssøn Bjelke (1552–1603) til Austrått og Margrethe Clausdatter Thott (ca. 1550–ca. 1640). Gift 1610 med Sophie Henriksdatter Brockenhuus (31.10.1587–6.3.1656), datter av lensherre Henrik Brockenhuus (1542–88) og Dorte Juel (død etter 1625). Far til Norges rikes kansler Ove Bjelke (1611–74), riksadmiral Henrik Bjelke (1615–83) og generalløytnant Jørgen Bjelke (1621–96). Jens Bjelke var Norges rikes kansler fra 1614 til sin død. Han var i perioder landets største adelige godseier, og fremstår som en ypperlig representant for adelen på 1600-tallet – velutdannet, effektiv og vidtfavnende. Som sønnesønn av Jens Tillufssøn Bjelke og oldebarn av rikshovmester Nils Henrikssøn og fru Ingerd Ottesdatter til Austrått tilhørte Jens Ågessøn Bjelke Norges ypperste adel. Hans mor, fru Margrethe Thott, kom også fra en av Skandinavias fremste adelsslekter og nedstammet fra de såkalte Axelsønnene, som var en dominerende familiegruppe i nordisk politikk i siste halvdel av 1400 tallet. Jens Bjelke vokste opp på Austrått og fikk antakelig sin første utdannelse av en huslærer. Deretter var han elev ved katedralskolen i Trondheim. 1600 ble han immatrikulert ved universitetet i Rostock, hvor han studerte medisin og klassisk verslære. Senere fortsatte han studiene ved universitetene i Leipzig og Leyden. Han reiste ut sammen med Finn Sigurdssøn fra Oslo, som fra Leipzig reiste til jesuittkollegiet i Braunsberg (nå Braniewo i Polen). Etter hjemkomsten ble Bjelke 1605 sekretær i Det danske kanselli, og 1607 fikk han ansvaret for en stor sak, nemlig aktoratet mot professor Jørgen Dybvad, som hadde kritisert regjeringen og ble fjernet fra sitt embete. I januar 1609 ledsaget Bjelke kansleren til herredagen i Horsens. Her ble en rekke norsk-svenske problemer behandlet, og Bjelke ble våren 1609 sendt til Norge med instrukser til lensherrene nordafjells. Han oppholdt seg en tid i Oslo, før han drog til Austrått for å gjennomføre arveskifte med moren og søsteren Vibeke Bjelke. Under krigen 1611–13 var Jens Bjelke leder av de militære operasjonene i Trøndelag og Jemtland. Lensherren i Trøndelag, Sten Bille, la seg syk, og den militært ukyndige Bjelke fikk ansvaret. Han hadde bare udisiplinerte trønderske bondesoldater å hjelpe seg med. Jemtene var opprørske og uvillige til å bidra på noe vis. Spesielt ille var det at tropper som svenskene hadde vervet, seilte inn Trondheimsfjorden og marsjerte opp Stjørdalen. Kongen var rasende, men klandret ikke Bjelke. Den elendige ledelsen av krigføringen fikk ingen følger for Bjelke, mens Sten Bille ble fratatt lenet og satt i arrest. Bjelke ble deretter medlem av kommisjonen som straffet stjørdalingene og jemtene for deres manglende krigsvilje, og 1614–15 var han medlem av en kommisjon som skulle vurdere ulike forsvarsordninger nordafjells. 1611 ble Jens Bjelke forlent med Reinskloster som han satt med til han 1614 ble utnevnt til Norges rikes kansler, et embete han hadde til sin død. Som avlønning ble han forlent med Nonneseter kloster, Onsøy og et kannikdømme i Oslo domkirke og Mariakirken. Kanslerembetet innebar at han var øverste leder av det norske rettsvesen. Jens Bjelke sorterte de mange brevene som fantes i arkivet på Akershus. Hans liste over brevene er eneste kilde til hvilke dokumenter som befant seg i arkivene fra Værne kloster, Nonneseter kloster og Hovedøya kloster, da brevene senere gikk til grunne i Akershus' fuktige kjellere. Han var også medlem av en rekke kommisjoner som arbeidet med forbedringer i administrasjon, lovgivning, forsvar, skattevesen, skogenes tilstand, krongodsets pantsettelse m.m. Frem til 1632 hadde han vært med i 83 kommisjoner og deltatt på 6 herredager. Hans kommisjonsarbeid 1632–36 resulterte i en rekke kongelige forordninger som ble inntatt i recessen av 1643. Sommeren 1632 utgjorde Jens Bjelke og Pros Knutssøn den såkalte Bjelkekommisjonen, som undersøkte fogdenes forvaltning fra Agder til Trøndelag. Kommisjonen avdekket og pådømte en rekke misforhold og konkluderte med at fogdene burde settes på fast lønn, noe som ble tilfellet 1634.

Bjelke bodde på svigermorens setegård Elingård, sentrum i et stort gods. Han utvidet sin makt i området da han 1622 ble forlent med biskopsgodset i Smålenene; samtidig fikk han ladestedene Elinkilen og Krogstad. – Bjelke møtte ofte kong Christian 4, som ved enkelte anledninger også var på langvarige besøk hos ham, bl.a. i 1615, da kongen oppholdt seg åtte dager på Elingård, hvor man forlystet seg med jakt. 1624 ble Bjelke forlent med 11 av kongens sagbruk nær Oslo. Han skulle betale en avgift på 100 riksdaler for sagene, men et bevis på den gunst han nøt hos kongen er at han aldri betalte denne avgiften, og 1639 forlente kongen ham med sagene kvitt og fritt, samtidig som han ettergav Bjelke den skyldige avgiften for de foregående 15 årene!

Jens Bjelke ønsket å få Trondheims len, noe han aldri oppnådde. I stedet ble han 1633 lensherre på Bergenhus, mot en avgift på 3600 riksdaler årlig. Etter gjentatte klager ble avgiften 1636 redusert til 3100 riksdaler. Bergenhus fikk han som belønning for sine mange vel utførte oppdrag, men kanskje mest for sitt arbeid med Bjelkekommisjonen. Men lenet viste seg å være tungt å administrere, og det gav ikke den profitten Bjelke forventet. Bøndene var fattige på grunn av uår, og han måtte holde flere fogder; alle avlsgårdene som hadde ligget under Bergenhus slott var dessuten frasolgt. Bjelke hadde også problemer med Det hanseatiske kontor, bergensborgerne og hollenderne. Antakelig var det en lettelse for Bjelke da han 1641 ble forlent med Stavanger len, for det var slutt på hans klager etter den tid. Han satt med Stavanger til han ble forlent med kanslerens tradisjonelle avlønning Mariakirkens prosti og Rakkestad len 1646. Bjelke kunne nå bosette seg på Elingård og bestyre sine len derfra.

Jens Bjelke var adelens ledende representant på stender- og adelsmøter, og han representerte standen overfor konge og riksråd. Han hadde i utgangspunktet stor tillit hos sine standsfeller, men tilliten var i perioder svekket på grunn av hans mange reformforslag. Blant annet stod han sammen med stattholderen bak forordningen av 1639 som begrenset den norske adelens rett til å opprette nye setegårder. 1632 prøvde han å utvide et skyssprivilegium for adelen sønnafjells til også å gjelde på hans godser i Fosen. Lensherren klaget til kongen over denne ulovlige fremferden, og Bjelke skyndte seg å slå retrett, samtidig som han gav tomt til ny kirke i Bjugn. – 1636 fikk han kongen til å utstede en forordning om landslodd og fisketiende. Forordningen frigav salt- og kornhandelen i sildefjordene, og den trådte derfor byprivilegiene nær; Bjelke hadde selv store inntekter av sildefisket i Fosen. Forordningen ble satt ut av kraft på forlangende av lensherren og borgerne i Trondheim. Bjelke skrev tre forsvarsskrifter, men klarte ikke å redde forordningen.

I årene 1642–51 samarbeidet Bjelke med stattholderen Hannibal Sehested om reformer i Norge. Det er omstridt hvor stor innflytelse Bjelke hadde på Sehesteds forvaltning. Under krigen 1643–45 var han krigskommissær. Jens Dolmer, som var tilhenger av arvekongedømmet, hevdet 1656 at Jens Bjelke under hyllingen 1648 omtalte Norge som kongens arverike. Dette virker usannsynlig, da Bjelke som lovkyndig var klar over at riksrådet valgte konge for begge riker.

Jens Bjelke var en flittig skribent og skrev ofte på vers, og han var en av de få norske representanter for vitenskap og litteratur i Christian 4s tid. Hans skrifter faller i hovedsak innenfor tre fagområder. Det religiøse forfatterskapet omfatter flere trykte verker. Den første var Een Bøn, for alle Stænder sangvis, som utkom 1622. Han utgav også et latinsk dikt, et summarium over Bibelen og en del av Davids salmer. Bjelke interesserte seg for topografi og historie, og forfattet en rimet fortegnelse over lensherrene på Bergenhus, en Relation om Grønland, og en rimet disputas om den nye havn i København.

Mest betydning hadde Bjelke som juridisk forfatter. Han gjennomgikk den norske lovboken og korrigerte denne. Dessuten laget han et summarisk innhold av loven og en fortegnelse over juridiske termer, trykt 1634, og i et manuskript fra 1623 finnes en sammenligning av den norske og den jyske lovboken. – Selv om Bjelke var både vitenskapelig interessert og lærd, er verken hans vitenskapelige skrifter eller hans vers ansett for å være særlig lødige eller verdifulle. Han var en ivrig brevskriver, men hadde en usedvanlig stygg håndskrift, noe som kan ha sammenheng med svekket syn og det faktum at han utførte mye av kontorarbeidet i sengen.

Jens Bjelke var høyt vurdert i samtiden. Han var standsbevisst, men hadde stor evne til vennskap også med folk utenfor adelen. Bjelke levde i en tid da Norge på grunn av befolkningsvekst og økonomisk utvikling ble en viktigere del av det dansk-norske monarki, og han spilte en betydelig rolle i sin tid.

Otto Sperling beskriver Jens Bjelkes dagligliv. Han holdt sengen til etter kl. 12.00, og gjorde mye av kontorarbeidet der; middagen ble servert ca. kl. 24.00. Bjelke gikk på jakt en til to dager i uken. Det er antakelig Jens Bjelke som har utformet det renessanseanlegget med bastioner og vollgraver som omgav hans slott på Elingård og som ennå finnes. Slottet ble ødelagt av brann like før 1648, og store deler av Bjelkes arkiv strøk med i denne brannen. Ved utgravninger høsten 1998 ble det funnet gullgjenstander og bokbeslag. Senere bodde Bjelke mest på Sande. Her hadde han 1653 åtte tjenere til sin og sin families oppvartning foruten gårdsfolket. Det ble oppført et nytt slott på Elingård, men dette ble ødelagt av brann 1748.

Jens Bjelke var i lange perioder omgitt av personer med sterke katolske sympatier, bl.a. hans venner Finn Sigurdssøn, Peder Alfssøn og Otto Sperling. Han beholdt også den store samlingen med katolsk kirkekunst i kapellet på Austrått, og Bjugn kirke fikk ca. 1632 et katolsk alterskap. Det finnes likevel ikke beviser for at Bjelke selv nærte katolske sympatier.

Bjelke var gift med Sophie Brockenhuus, arving til setegårdene Kanestrøm i Tingvoll og Elingård i Onsøy, og hadde 14 barn med henne. Flere av døtrene ble gift med norske og danske adelsmenn og ble stammødre til kjente slekter; av sønnene var det bare Henrik Bjelke som fikk en stor etterslekt.

Jens Bjelke var i perioder av sitt liv Norges største adelige godseier. Etter faren arvet han Austrått gods, som da var skyldsatt til ca. 170 tønner hartkorn. Ved hans død var godset skyldsatt til ca. 2000 tønner. Han eide da – foruten Austrått, Elingård og Kanestrøm – setegårdene Storfosen i Ørland, Tønnøl i Bjugn, Holla i Hemne, Hovinsholm og Skredshol i Ringsaker, Veden og Herrebrøden i Halden, Kjølberg i Onsøy (nå Fredrikstad), Evje i Rygge og Sande i Tune (nå Sarpsborg). Det lå ca. 400 leilendingsgårder til godset. Han eide også bygårder i Fredrikstad og Christiania. De fleste av setegårdene fikk han ved arv eller kjøp fra egne eller hustruens slektninger. Ved hans død ble godsene fordelt mellom arvingene. Gjennom hele sitt liv var Bjelke opptatt av å arrondere og forøke godsene sine, ofte ved makeskifter med kronen. Sitt største makeskifte gjennomførte han 1640–43, da han skiftet til seg Mariakirkens prostis gods på Helgøya. Han ble dermed eier av hele øya, Norges best arronderte gods, og 1646 ble han også lensherre på Helgøya.

Jens Bjelke døde på Sande og ble bisatt i et gravkapell ved Onsøy kirke, sammen med sin hustru. Kapellet ble omgjort til sakristi 1822, og de 24 kistene ble nedsatt på kirkegården. 1994 ble stedet påvist, og 1996 ble det i nærvær av hans etterkommere av slekten Huitfeldt avduket en bauta over Jens Bjelke på stedet. Jens Bjelke lot seg male, men noe portrett av ham lar seg ikke lenger spore. I Norge har man antatt at et kobberstukket portrett av riksråd Christoffer Ulfeldt har forestilt Jens Bjelke. At bildet ikke er av ham vises bl.a. ved at den portretterte bærer Elefantordenen, som Bjelke aldri fikk Hovinsholm. (oppr. Hofvin), herregård (tidligere adelig setegård) på Helgøya i Ringsaker kommune, Hedmark. Gårdens strategiske beliggenhet gjorde at den helt fra sagatiden har spilt en stor rolle. Her lå i førkristen tid et hov, senere en kirke. Hovinsholm tilhørte i 1490-årene lensherren Peder Griis; 1524 var den overtatt av Oluf Galle til Tomb. Fra Peder Brockenhuus, som var eier ca. 1600, gikk Hovinsholm over til Margrethe Brockenhuus og 1637 til søsteren Sophie Henriksdatter Brockenhuus, som var gift med Norges rikes kansler, Jens Aagesøn Bjelke til Austrått. Jens Bjelke gjorde Hovinsholm til det best arronderte adelsgods som har eksistert i Norge, da han skiftet til seg alt jordegods på Helgøya og la dette under gården. Deres sønn Jørgen Bjelke arvet Hovinsholm 1659, og solgte den 1682 til svogeren, generalmajor Hans von Løvenhielm, som solgte til sin svigersønn, generalmajor Caspar Christopher Brockenhuus. Godset ble frasolgt fra 1713, og 1723 ble hovedgården solgt til Jens Halvorsen; den mistet da sine setegårdsrettigheter. Jens Halvorsens sønnesønn solgte 1800 til løytnant og stortingsmann Jacob Nielsen Hoel (1775–1847). Med en kort avbrytelse har gården senere tilhørt slekten Hoel. Den omfatter (2009) i alt 2012 daa, hvorav 1110 daa dyrket mark og 778 daa skog.

Hovinsholm ble herjet av brann 1686, og etter brannen ble det oppført en stor tofløyet tømmerbygning i to etasjer. Denne ble ødelagt i en ny brann 1937, og erstattet av en trefløyet bygning i én etasje.

Jens blev gift med Abel Christensdatter i 1607.

(Abel Christensdatter blev født efter 1573, døde den 24 Januar 1660 i Odense, Odense Amt og blev begravet den 3 Februar 1660 i Odense?, Odense Amt.)

Jens blev derefter gift med Sidse Rasmusdatter i 1604. (Sidse Rasmusdatter døde i 1606 i Hornslet, Randers Amt.)

Jens blev uddannet ved landbruget og virkede senere en tid som murearbejdsmand. Ved giftermålet overtog han hustruens fødehjem.

JENS CARL CHRISTIAN blev født 23 dec 1868 i Horsens; 3, og døde 24 feb 1932 i 3. Han giftede sig med JACOBINE MARIE SOPHIE GREGERSEN. Hun blev født 12 mar 1868 i Horsens; 3, og døde 28 sep 1948 i 3.

Mere om JENS CARL CHRISTIAN BØNNELYCKE:

Døbt: 13 jun 1869, Horsens Kirke; Quality: 3

Stilling: stdbemester

Mere om JACOBINE MARIE SOPHIE GREGERSEN:

Døbt: 29 apr 1868, Horsens Kirke; Quality: 3

Børn af JENS BØNNELYCKE og JACOBINE GREGERSEN er:

72. i. HENRY ALFRED SIGFRED4 BØNNELYCKE, f. 19 feb 1892, Nykøbing Mors.

73. ii. GUDRUN ANNA EXCENIA BØNNELYCKE, f. 17 sep 1893, Horsens; 2.

74. iii. FRITSHOF EDGAR CARLO BØNNELYCKE, f. 26 nov 1894, Horsens; 2; d. 05 mar 1962, Frederiksberg.

iv. EDITH EBBA VIOLA BØNNELYCKE, f. 09 feb 1896, 2; d. jun 1896, 2.

Jens Christian Hjorth handlede i sine yngre dage med stude på Holsten og var fra 1831 forpagter af Lindenborg Hovedgård og afbyggergårdene Henriksdal og Fjelleradgård, indtil 1842, da han overtog Thustrup arveforpagtergård til Grevskabet Lindenborg. Han tog kraftig fat på ejendommens forbedring, drev jorderne betydelig op, holdt et efter gårdens størrelse uforholdsmæssigt stort antal kreaturer, indrettede et stort dampbrænderi, ombyggede vandmøllen efter fransk mønster, anlagde flere plantager, forstørrede haven og byggede en del til gårdens drift o.s.fr., så at dette af naturen ikke vidre begunstigede sted kom til at ligge I smukke omgivelser og ved hans utrættelige virksomhed blev en mønstergård for hele omegnen. Kammerråd Hjorth var ikke alene en virksom, men tillige en meget begavet mand, der nød stor anseelse blandt sine kolleger, og I almindelighed betegnedes som den dygtigste landmand I en vid omkreds. Thulstrup søgtes af en mængde ag omegnens beboere, som dér var sikre på et godt råd og også I mange tilfælde på pekuniær assistance, hvortil ejeren havde både villie og evne, idet hans virksomhed efterhånden gjorde ham til en holden mand. Af Hjorths mange tillidshverv kan nævnes, at han I en lang årrække var formand for Fræer sogneråd, ligesom han I ca. 25 år varet anset og virksomt medlem af Aalborg Amtsråd netop I de for udviklingen så betydningsfulde år efter 1848. Samtidig virkede han I mange år lige til sin død som landvæsenskommissær. Var medstifter af og sad I mange år I direktionen for den indbyrdes Assuranceforening for Aalborg og Hjørring amter, ligesom han var medlem af stutterikommissionen og af taksationskommissionen for jernbaneanlægget mellem Randers og Aalborg. Som en fortrindelig kreaturkender var han ofte dommer ved dyrskuer og havde desuden adskillige andre tillidsposter. Som påskønnelse af hans fortjenstfulde offentlige virksomhed blev han I 1853 udnævnt til Kammerråd og 1864 til Ridder af Dannebrog.

Jens Eggert, Skagen, notater anfører død 38 i Røi?. Kan det være Sidsels alder ved lenes fødsel? 38 år. Bør undersøges.

Jens er døbt d. 12. maj 1904 i kirken af sognepræst Thomsen. Faddere: Moderen. Husmændene Mogens P. Jensen, Frands Nielsen, Anders Bundgaard samt Skipper Thomas Holmstrøms hustru Ane Johanne Jensen alle af Øsløs.

Kilde for fødsel og dåb: KB. 1892-1910. Øsløs Sogn, Vester Han Herred, Thisted Amt. OP. 32.

_____

Familien havde først en ejendom i Tranum, de solgte den efter 7 år og flyttede til Lild Strand, hvor Jens nedsatte sig som fisker. Først fiskede han med sin svoger Henrik Vendelbo, siden fik han egen båd.

Kilde Agnete Larsen, Øsløs og Amalies 80 års fødselsdags annonce fra avisen.

Bosat i Tranum, 1931.

Jens arbejdede som tyende ved landbruget 1921, hos Maren f.1885 & Arta f.1883 Kristensen, Øsløs.

FT. 1921 Øsløs, OP.45.

Familien flyttede fra Tranum Sogn til Lild Sogn efter 1938, nøjagtig hvornår vides ikke.

Jens er døbt i kirken den 24. januar 1904. Faddere: Husmand fisker Jens Sands hustru. Husmand Forstaspirant Andreas Mikael Andersen, Klit. Husmand Anton Jensen Sand, Opsynsmand Kristian Anton Kris

tensen alle af Thorupstrand. Ungkarl Lars Sand Madsen af Bulbjerg Lild Sogn.

Kilde: KB. 1902-1918, Thorup Strand, Han Herred, Thisted Amt, OP.5.