Notater |
- Major i den norske arme, avgl kolstens adel, Bopel fuste, arvet senere Fosnes etter svigerfaren.
- Det ser ut til at von Buchwald har bodd i Nord-Norge, at han tjenestegjorde under von Ahnen fra han fikk det, Nordenfjeldske i forlening fra 1646. Trolig har Anna fulgt faren nordover og bodd på Bodøgård sammen med ham.
Det kan ikke ha vært lett for adelsmannen Johan Richard von Buchwald å overta etter svigerfaren Preben von Ahnen som herre på Fossnes. Alle tegn tyder på at Junkerens «kongerike» da hadde smuldret sammen, eller var i ferd med å gå i oppløsning. Langt på vei hadde Preben von Ahnen lidd samme skjebne som hans eldre kollega Niels Lange. Pengemakten satt hos handelsborgerne. Anders Madssøn var død i 1670, men hans enke og hans svigersønner fortsatte hans omfattende forretninger og økte sitt jordegods i Vestfold. Da den danske rikskansler Peder Griffenfeld fikk Tønsberg Amt i forlening som grevskap fra 1673, var også den politiske makt forskjøvet. I Larvik satt Norges stattholder, Ulrik Frederik Gyldenløve som greve fra 1671. Aret før hadde han sikret seg Niels Langes store eiendommer der nede, i alle fall det som ikke gikk til Madssøn. Tidene var forandret og maktsenteret forskjøvet, både økonomisk og politisk.De gamle godseiere og adelsmenn hadde hatt - eller kanskje tiltatt seg - en stor makt over sine bønder og leilendinger. De idømte bl. a. bøter, og disse pengene kunne de stikke i egen lomme. Nå ble denne myndigheten overlatt til greven, og det oppsto store diskusjoner mellom gods- eierne og den grevelige amtsforvalter Jørgen Olufssøn Mandal i den sammenheng. I «Vestfolds Historie» forteller Øystein Rian at von Buchwald var blant de godseiere som stadig sto til rest med skatter og avgifter. Mandal måtte true med rettssak for å få inn pengene. Rian forteller også hvordan von Buchwald trosset grevens myndighet over kirken ved å bygge et kapell på Fossnes. Det skulle være begravelsessted for hans familie. Mandal ville ha kapellet revet, men det skjedde nok ikke da. I 1708 nevnes at det var helt forfallent fordi det ikke var holdt vedlike. Øystein Rian forteller at amtsforvalter Mandal, som sto for innkreving av skatter i grevskapet, stadig hadde problemer med å få proprietærene til å betale i tide. Det er jo forståelig at de jordeiende adelsmenn, som i alle år hadde vært skattefrie, reagerte surt mot enhver skatt- Greven på Jarlsberg nøt skattefrihet, og det ville de også ha. Mandal skriver et sted at de grupper som sto til rest med skatten var fattige bønder og sendrektige proprietærer. Blant de siste var uten tvil major von Buchwald. I denne sammenheng må nevnes det ofte siterte brevet fra sogneprest Stobbæus. I 1690 skrev han at Buchwald var blitt så fattig at han «til sit livs ophold, næst Gud, trengte Godtfolks hjælp og undsætning.» Dette er blitt oppfattet som bevis på at Buchwald på den tid var meget fattig, nesten som en tigger. Ligger det ikke nærmere å tro at presten her har villet hjelpe sin venn Buchwald til å komme unna skatten? Adelsmannen på Fossnes likte ikke å betale skatt. Og Stobbæus var en underlig prest, det har vi flere eksempler på. (Om ham, bind II s. 198.) Fra 1661 finner vi von Buchwalds signatur på et dokument som besegler den norske adels suverenitet. Han var nok en adelsmann til finger- spissene. Han døde i 1630-årene som «siste ridder på skansen» - den siste jordeiende adelsmann i Stokke. Men disse sakene er detaljer som kan illustrere hvordan veldige eiendommer som Junkeren von Ahnen hadde samlet i sine velmaktsdager, ble redusert til et lokalt gods, med en brysom godseier. Nedgangen hadde alt begynt i von Ahnens tid, den fortsatte under Buchwald. Han solgte unna mange gårder, pantsatte mange, slik at hans interesser etterhvert kom til å ligge i Arnadal. Men at Buchwald ble så fattig som pastor Stobbæus antyder, er vanskelig å tro på.Johan Richard von Buchwald må ha vært født ca. 1629, død ca. 1698 eller noe tidligere, for kildene kan tyde på at hans etterfølger Hans Nilssøn Vogn opptrådte som herre på Fossnes alt fra 1696. Buchwald var av gammel Holstensk adel som kan følges ned til 1200-tallet. Men slekten var tallrik, og det er sannsynlig at von Buchwald var uten midler da han kom til Norge. Han var offiser, major i den norske hær, og det hevdes at han tjenestegjorde nordpå da svigerfaren von Ahnen var lensherre der. Så har han vel også deltatt idet berømmelige felttoget gjennom Junkerdalen. Trolig traff han sin hustru Anna von Ahnen der i Nordland, og de to ble boende der da svigerfaren dro sørover for å overta sitt embete som amtmann i Bratsberg.Von Bchwald kjøpte Fuske. Dokumentene tyder på at det var han og ikke svigerfaren som kjøpte Fuske sent i 1660-årene. Ekteparet Johan Richard og Anna må ha bodd på Fuske noen år, til Prebens død i 1675. Da flyttet de til Fossnes. I 1683 var Fuske solgt. I en prosess (se Fuske) kan vi lese at en sønn av Johan Richard von Buchwald og Anna von Ahnen- Ditlev Christian von Buchwald - må ha eiet Fuske en tid. Ellers hører vi ingenting om denne Ditlev Christian. I det hele tatt er det påfallende hvor få eksakte opplysninger det er å finne fra major von Buchwalds tid. Da vet vi mer om det andre barnet i ekteskapet, Margrethe Sofia (kalt Marte). Hun var dristig nok til å bryte adelstradisjonene og gifte seg med en gemen bondegutt, Hans Nilssøn Vogn. Mye er skrevet og diskutert om denne bondesønnen Hans Nilssøn, som kom til å spille en dominerende rolle i bygdas historie først på 1700-tallet. At han var en betydelig mann - en lederskikkelse i sin tid - er det ingen tvilom. Han inntar plassen som en av «de tre store» på Fossnes von Ahnen - von Buchwald - Vogn.
Kilde: Nye Stokke bygdebok.Gnr 148 Fossnes.
|